Denne historien er skrevet i preteritum.

Familien Plopp og brødskiva

Det var en helt vanlig søndagsmorgen.
Familien Plopp satt og spiste frokost på kjøkkenet.
Det stod brød og pålegg på bordet.
Alle spiste brødskiver med pålegg.
Foreldrene drakk kaffe. 
Barna, Purre og Polly, fikk appelsinjus.

Polly Plopp var veldig glad i ost, men osten stod ikke på bordet denne dagen.
Den stod i kjøleskapet.
Polly hentet den, men hun ville ikke sitte inne.
Hun tok med seg ost, appelsinjusen, brødskiva og en stol og gikk ut på verandaen.
Hun satte seg ved et lite bord.
Hun ville se på utsikten mens hun spiste brødskiver og drakk appelsinjus.
Hun spiste en brødskive med hvitost, og en brødskive med brunost.
Det var en nydelig dag.
Sola skinte. 

Polly spiste brødskiva med hvitost.
Det var kjempegodt!
Så smakte hun på brødskiva med brunost.
Da skjedde det noe.
Hun følte seg litt rar.
Var osten gammel?
Var osten dårlig?
Hun ble svimmel og kvalm.
Hun burde gå inn igjen.

Resten av familien satt fremdeles på kjøkkenet.
De satt lenge og spiste og koste seg med maten.
Plutselig så de noe merkelig. 
En brødskive kom flyvende inn på kjøkkenet.

– Se! En flyvende brødskive! sa pappa Plopp sjokkert.
- Og et flyvende glass! Hva i all verden er det som skjer?  sa mamma Plopp.
- Nei, hjelp! Stopp!  ropte Purre.
Stolen han satt på, fløy ut av kjøkkenet og inn i stua.
Pappa Plopp løp etter Purre inn i stua.
- Er det et spøkelse her? ropte han.
- Hvem er det som gjør dette? spurte mamma Plopp idet hun kom inn i stua.

I stua skjedde det merkelige ting.
De stod og så på.

De så på at ting falt ned fra hyllene.
De så på at skuffene åpnet seg.
Penger og nøkler fløy ut av skuffene og svevde rundt.
En bok kom ut av et skap.
Pappa Plopp fikk en pute i hodet.

Plutselig ble lyset slått av.
Det ble helt mørkt.

- Hjelp, hvem slo av lyset? Slå det på igjen med en gang!
- Jeg ser ingenting! sa Purre.
Purre var redd.
Han løp inn på kjøkkenet.
- Nei, nå får det være nok! Dette er ikke morsomt lenger! sa pappa Plopp.
Han prøvde å virke sint, men han var redd.

– Slutt med dette tullet! Kaffen min blir kald! sa mamma Plopp.
Hun var også redd.

Familien Plopp trodde det var et spøkelse som gjorde alt dette.
Plutselig oppdaget de at Polly Plopp ikke var der.
- Hvor er Polly? spurte mamma Plopp.
- Hun gikk og satte seg på verandaen, svarte pappa Plopp.
Pappa Plopp åpnet verandadøren.
Alle gikk ut, men det var tomt der.
Det satt ingen der.

De stod på veranden.
Nå visste de ikke hva de skulle gjøre.
Skulle de sette seg i bilen og kjøre av gårde?
Skulle de ringe etter hjelp?
Eller skulle de bare stå og se på at møblene deres fløy rundt i stua?

Plutselig så de et papirark.
Det kom mot dem.
Mamma Plopp tok arket.
Det stod en beskjed på arket. Mamma Plopp leste høyt:

Mamma Plopp lo.
De andre så rart på henne.
De forstod ikke hva som var så morsomt.
Mamma Plopp ble alvorlig igjen.
Hun ristet på hodet.
- Nei, uff! Jeg gjorde noen eksperimenter med brunosten forrige uke, men ikke vær redd!

Mamma Plopp visste hva hun måtte gjøre.
Hun skyndte seg inn på kjøkkenet.
Purre og pappa Plopp ventet ute på verandaen imens.
Mamma Plopp åpnet og lukket kjøleskapet.
Så fant hun noe i skapet.
Purre og pappa Plopp lurte på hva hun drev med.
De skjønte ingenting.

Så kom hun tilbake med et glass sjokomelk i hånda.
Hun ga glasset det til Polly.
-Her! Drikk dette, så blir du synlig igjen.

De så på at sjokomelka forsvant.
Plutselig stod Polly der.
Hun var tilbake!
- Det var ikke meningen å skremme dere, men jeg måtte finne en måte å få kontakt med dere på!
Jeg klarte ikke å snakke.
Jeg skrev en melding til Purre Plopp, men han så den ikke.
Jeg prøvde å ringe dere, men dere hørte det ikke.
Jeg var desperat, så jeg flyttet på tingene i stua.
Så fant jeg penn og papir.
Jeg måtte skrive en melding.

- Jeg er bare glad for at det ikke var et spøkelse! sa pappa Plopp.

Alle var lettet.
Mamma Plopp kastet resten av brunosten i søppelbøtta.
Så satte de seg rundt kjøkkenbordet igjen.
De kunne endelig fortsette med frokosten sin.